I forbindelse med Den store fortellerdagen 2021 har Skaldskur sendt ut et spørreskjema for å finne ut av hva som er behovet for å delta på denne dagen. Du kan svare på spørreskjemaet her. Foreløpig har bibliotek stått fram som sentralt og behovet er hvordan legge til rette for fortelling i biblioteket og hva slags fortellinger skal man fortelle?
Det er en lang tradisjon på å fortelle fortellinger i biblioteket og på et vis kan man si at den muntlige fortellerkunsten som et moderne fenomen oppsto blant annet i biblioteket. Gudrun Thorne – Thomsen emigrerte til USA og ble en av påvirkerne til bruk av fortelling i biblioteket på begynnelsen av 1900 – tallet. Hun skal visstnok ha skapt en bestemt stil som har påvirket flere bibliotekarer. Hun er nevnt i Anne Pellowskis bok «The world of storytelling». Denne boken er en bibel for fortellere. Anne Pellowski er selv bibliotekar og har gjennom utallige publikasjoner fremmet hvordan legge til rette for fortelling for barn. Boken prøver å dekke alt som finnes av muntlig fortellerkunst, både historisk og samtidig, fra en rekke kulturer. I boken skriver hun om fortelling i biblioteket. Fra begynnelsen av 1900 tallet var det i USA etablert muntlig fortelling ved enkelte biblioteker. Det er med andre ord en tradisjon for muntlig fortelling i biblioteket, for siden da har biblioteker var et naturlig sted for blant annet profesjonelle fortellere å opptre.
I et intervju jeg gjorde med Pernille Bineau som er forteller på Deichmanske bibliotek trakk hun blant annet fram en årskalender som hun følger, hvor hun har planlagt hvilke folkeeventyr hun forteller når. Barnehager er hennes primære målgruppe og i intervjuet forteller hun at hun velger fortelling som ikke nødvendigvis passer målgruppen, men hun bearbeider fortellingen for målgruppen. Fortellerstundene blir sendt ut i et skriv til barnehager som så melder seg på og kommer til fortellerstundene. Gjennom bruk av årskalender, har hun lagt en plan hun må forholde seg til og på den måten skaper hun også oversikt over egen arbeidsmengde. Du kan høre intervjuet her.
Her følger det nå et tips på hvordan du kan gå fram for bruk av fortelling i biblioteket.
Det finnes ikke så mange tradisjonelle fortellinger som omhandler bøker, slik jeg har oversikt over det. Men en finnes, som Pernille Bineau nevner og det folkeeventyret kalt Den grønne ridder (du finner flere utgaver av det på nett). Dette folkeeventyret er interessant av mange grunner. Det er blant annet en kvinnelig protagonist og det er hun som redder mannen tilslutt, og boken er sentral fortellingen.
Jeg skal bruke den som et eksempel på hvordan du kan arbeide med et folkeeventyr inn i biblioteket. Jeg skal selv arbeide med fortellingen og bruke min erfaring til å poengtere visse aspekter. Jeg skal fortelle fortellingen på et skolebibliotek, for første og andre klassinger.
Det du først må foreta deg er å lese igjennom fortellingen et par ganger og jeg anbefaler deg å gjøre det før du leser videre her.
Etter å ha lest igjennom fortellingen et par ganger, vil jeg følge Bineaus eksempel i intervjuet ved å kutte flere karakterer. Jeg kutter både stesøstrene og ternen og ternens kjæreste. Dette får selvfølgelig konsekvenser for fortellingen som jeg må løse. Det skal jeg komme tilbake til. Etter å ha lest igjennom fortellingen, prøver jeg å fortelle den muntlig. Dette er haltende og klumsete, men jeg tvinger meg igjennom dette, før jeg har begynt å arbeide med den, for at jeg skal prøve den ut og la den begynne å bli en del av min tankevirksomhet. Du kan f.eks. fortelle på tid, for å gi deg selv noen rammer.
Nå begynner jeg å arbeide med fortellingene. Det kan ha ulike innganger, som handlinger, eller temaer eller lignende. Denne gangen begynner jeg med steder, dette fordi sted eller Loci er knyttet til minnekunsten. De klassiske teorier knyttet til minne er å ta i bruk sted og plassere ting på disse stedene. Det romlige er også et poeng når man skal opptre.
I dette folkeeventyret finner jeg følgende steder: det er to slott, det er kongsdatterens kammers, et hus i jorden, et fremmed land, en kirke, og skog og mark nevnes. Og så er det tydelig steder som ikke er konkretisert i fortellingen: kongen drar i gjestebud – jeg er for meg et vertshus, hun går inn til den grønne ridder – jeg ser for ridderens rom og hun lager måltid et sted – dette plasserer jeg i skogen.
Når det gjelder huset i jorden, velger jeg et tårn som hun er plassert nederst i, og tårnet står i jorden. Det at det blir murt i fortellingen støtter opp under det.
Stedene tegner jeg så ned som et kart fordi dette skaper en sammenheng mellom stedene. Jeg tegner for eksempel slottene i hver sin ende og mellom dem en skog. I midten mellom de to stedene plasserer jeg kirken. Etter hver øvelse jeg foretar passer jeg på å fortelle igjennom fortellingen.
Ifølge teorier knyttet til skaldetradisjonen er det syv faste scener som går igjen: måltid, væpning, kamp/tvekamp, dialog, budbringerscene, offer og reise. Scenene kommer ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Det jeg gjør nå er å lokalisere disse scenene i folkeeventyret og plassere dem på steder i fortellingen.
Dialog
Det er ikke mange direkte dialoger i folkeeventyret. Men det er en indirekte dialog i gjestebudet (vertshuset), når kongen og den grønne ridder sender hilsen til og fra kongsdatteren. Denne kan gjøres direkte. En direkte dialog berører det jeg kaller mimesis, altså at fortellingen blir mer levendegjort gjennom direkte taler.
Offer
Jeg syns ofring er den første scenen som gjør seg gjeldende. Datteren er et offer og for å gi det en effekt blir det symbolisert gjennom at hun plasseres i jorden, eller tårnet som jeg har valgt. Man kan også si at ridderen er et offer, for også han får lide av stemorens handlinger.
Jeg tegner ned disse scenene. Jeg er ingen tegner, men jeg foretrekker å tegne for å unngå å skrive det ned. Om jeg skriver det ned blir jeg opphengt i ordene jeg skal bruke, mens jeg ønsker å fremme billedrike erfaringer.
Reise
Her legger jeg reisen kongsdatterens vandring gjennom skogen til det fremmede landet hvor den syke ridderen er.
Budbringerscene
Denne er samtalen i kirken, mellom to menn, hvor kongsdatteren får vite hvordan hun kan kurere prinsen.
Væpning
Her legger jeg scenen hvor den kvinnelige protagonisten kler seg ut som doktor. Det foregår i skogen.
Kamp
Her foregår scenen på ridderens rom og kampen omhandler hvordan hun gjør han frisk fra sykdommen.
Scene måltid
Som siste scene har jeg lagt måltidet. I folkeeventyret står det at hun laget til et måltid, men det står ikke hvor hun gjør det. Så jeg velger skogen som en scene for dette.
Som sagt passer jeg hele tiden på å fortelle, nødvendigvis ikke alltid hele fortellingen, men deler av den.
Nå som jeg har oversikt over steder og scener, arbeider jeg med å forestille meg hvordan karakterene er. Som nevnt tidligere, har jeg fjernet noen karakterer og de jeg sitter igjen med er:
Kongsdatteren, kongen, den onde dronningen, den grønne ridderen, en trofast tjener, to fremmede menn og kongen som er den grønne ridders far. Alle disse har en aktiv rolle i fortellingen, enten gjennom handlinger eller replikker. Likevel har noen karakterer en mindre funksjon og dermed ikke gitt så stor vekt. Jeg konsentrerer meg om tre – kongsdatteren, den grønne ridderen og den onde dronningen. Man kan forestille seg at disse tre fungerer som en vektskål, hvor kongsdatteren er den viktige og de to andre representerer kontraster til hverandre.
Når jeg arbeider med karakterer i et folkeeventyr, prøver jeg å unngå å direkte beskrive dem, men jeg bruker adjektiv som er åpne for ulike tolkninger slik som glitrende øyne, røde kinn, skinnende hår og lignende.
Du kan se for deg kongsdatteren i midten av de tre karakterene og de to andre skal kontrastere både henne og hverandre. Du kan gjøre det på følgende måte, tegn tre silhuetter ved siden av hverandre. På disse silhuettene skriver du ned beskrivelser som høyde, hårlengde, hårfrisyre, klesstil og lignende.
Det finnes en karakterbeskrivelse allerede og det er at ridderen er kledd i grønt, da er kongsdatteren, hos meg, kledd i blått. Mens den onde dronningen, er materialistisk og kledd i den siste mote, gjerne med glitter og altfor dyre håndvesker som hun slår rundt seg, enten det er på tjenere eller datteren.
Nå som jeg har gitt fortellingen liv, må jeg løse de flokene jeg har fått med å fjerne karakterer. Dronningen overtar ønskene til de to døtrene og jeg legger til at hun, i tillegg til håndvesker, er veldig opptatt pyntegjenstander som hun har plassert i vinduskarmer, hyller og i hjørner. Jeg har erstattet ternen med en trofast tjener som hjelper henne opp av jordhullet eller tårnet som jeg har gjort det om til.
Innholdet i fortellingen er nå på plass og jeg må for alvor øve på den. I begynnelsen når jeg blir kjent med en fortelling, pleier jeg å gå tur mens jeg forteller igjennom den. Dette gjør jeg hver dag i begynnelsen, for fortellingen skal blir til en kroppslig kunnskap.
Men også når du øver, kan du gjøre noen grep for å bli tryggere på fortellingen. La meg gå tilbake til stedene, du laget et kart. Dette kartet kan du nå plassere imaginært inn det rommet du øver i. I et hjørne forestiller du deg at slottet er, i et annet hjørne det andre slottet, mellom disse ligger det en skog og lignende. Så kan du går til de ulike stedene i rommet og fortelle mens du forestiller deg hvordan det ser ut på stedene. Avslutningsvis plasserer du deg på et sted og forteller fortellingen fra dette stedet, mens du ser på de ulike imaginære stedene du har skapt.
Du kan også arbeide med språket. Du kan legge inn allitterasjon som: stemoren skrek sint, og føre inn rim og regler for eksempel hver gang hun åpnet boken. Dette er med på å gi fortellingen form.
Så kommer du til selve gjennomføringen av fortellerstunden. Prøv deg gjerne ut på familie eller kollegaer før du forteller. I begynnelsen unngå å bruk gjenstander som rekvisitter og lignende, det kan du legge til etterhvert som du får kontroll på å håndtere en fortellersituasjon.
Lag rommet du vil fortelle i. Med det mener jeg at du skal ta kontroll over rommet. Finn et sted hvor du ser alle lytterne og er det for eksempel ikke et rom som kan stenges, stå da med ansiktet mot det stedet hvor det er aktivitet. Lyttere lar seg fort avlede, så pass på det som er bak ryggen din. Stå med ryggen mot en vegg og gjerne i et hjørne slik at rommet rundt deg som forteller ikke blir for stort.
Og ikke minst, ikke gi opp ved første forsøk.