Category Archives: tips

Hvorfor skal man fortelle fortellinger?

Et viktig argument for å ta i bruk fortelling er det faktum at fortelling og fortellinger formidler et narrativt mønster. Enhver fortelling er et narrative og dens struktur representerer en måte vi, som individer, skaper mening ut av våre personlige erfaringer. Informasjon skapt som en fortelling er lettere å ta til seg. For eksempel i undervisning, Innhold som formidles gjennom et narrativ gir en rekke fordeler til læringsprosessen. Det gjør læringen forståelig, støtter fantasien og vår evne til å huske og det er med på å utvikle identiteten.

Et narrative eller en fortelling er faktiske eller oppdiktede hendelser satt i en rekkefølge av skrevne eller muntlige ord, eller stillbilder eller film. J. Bruner (1986) argumenterer for at vi bruker to måter å tenke på: “en paradigmatisk og en narrativ”. Den første er logisk og søker kausale forbindelser (slutninger, induksjon, abduksjon). Den håndterer fakta og den objektive sannheten. Den narrative måten behandler intensjoner, følelser og personlige erfaringer. Polkinghorne (1988) sier det på denne måten: “The paradigmatic mode searches for universal truth conditions whereas the narrative mode looks for particular connections between events.” I vestlig samfunn og (undervisning) er den paradigmatiske mye mer verdsatt enn den narrative.

Fortelle, om du er hjemme eller I en annen kontekst, fortell en fortelling fra ditt eget liv, eller andres liv. Om du ønsker å arbeide med den muntlige fortellinger, handler det om å begynne et sted, så hvorfor ikke bare begynne å fortelle?

Hvor kan det fortelles

Det finnes ingen begrensninger på hvor du kan fortelle historier. Selv husker jeg en sjelsettende opplevelse på herretoalettet i Ljungby, gjenfortalt her.

En annen gang fortalte jeg i ”unna rennet” på gamle Holmenkollen – det gjør jeg ikke igjen.

Her er en liste over opplagte og ikke så opplagte fortellersteder, situasjoner og kontekster.

Fortellervandring er ikke en ny oppfinnelse. Senest fikk jeg oppleve det i Roma, hvor vi gjennom en vandring i et landskap – ble ført inn i greske myter.

Fortellinger langs Akerselva, vil være opplagt. Nå kan det være at været i seg selv er hemmende i denne perioden. Men hva med en skitur til en lavvo et eller annet sted, hvor det sitter en forteller?

Markedet er den tradisjonelle fortellerens arena, ikke et marked uten en forteller. Altså på gata et eller annet sted, eller inne på et senter – som en erstatning for marked. (Da i tilfelle på Lørdagen).

Det er et relativt kjent svensk/dansk prosjekt hvor man forteller under trær, kalt ”Historier under et tre”. En stemningsskapende situasjon, selvfølgelig – igjen er perioden et problem for de heller lengre stundene.

Ellers så har du i en bakgård, skolegård eller på en bondegård.

Når det gjelder inne, er mulighetene flere i denne perioden. Hvorfor ikke ha en fortellerstund hjemme i stua. Inviter venner til en spesiell kveld, med en forteller. Eller fortell hverandre fortellinger selv. Deretter finnes det fortellere for steder som: biblioteker, teatre, kafeer, gallerier, museer og bokhandlere. Det kan fortelles i kirker, på seminarer og konferanser. Og selvfølgelig: barnehage, skole og gamlehjem. Men hva med svømmebasseng, dyrebutikk eller blomsterhandel?

Et landskap, et sted er preget av de historiene, de fortellingene som har blitt opplevd der.

Har du et sted, stue eller en stein, så ta kontakt med en forteller.

Arranger en fortellerstund hjemme

Du kan arrangere en egen uformell fortellerstund med barn, voksne, venner eller lignende. Til dette trenger du diverse som kan sette i gang fortellinger, som for eksempel:

Gjenstander: gammel krydderpose eller boks, stoffbit, knapp, parfymeflaske, sukkertøypapir, klinkekule også videre. Gjenstandene legges i en boks eller pose. Under fortellerstunden trekker deltakerne en gjenstand og forteller noe de husker eller en diktet fortelling basert på gjenstanden.

Gamle postkort: trekkes og basert på motiv/tekst forteller man fortellinger fra fantasi eller minne.

Familiebilder: Dette trenger ikke være din egen familie. Du finner en rekke familiebilder på wikimedia commons  som du kan skrive ut. Bildene kan spres utover og deltakerne velger et bilde som minner om noe i deres egen familie.

Family_at_mealtime, Japan

Family_at_mealtime, Japan

Illustrasjon hentet herfra.

Spillkort  – på kortet (der tallet og symbol står) skriver du på hver side følgende: en gjenstand, en aktør (kan være menneske, dyr), følelse og handling. Farge, symbol, tall og det du har skrevet skal alle være med i fortellingen som diktes av deltakerne.

Du kan selvfølgelig legge inn regler og poenggiving eller gjettelek hvor man gjetter om fortellingen er sann eller usann.