Category Archives: Harald – en konge med bart

Harald, en konge blir skapt

Dette er Den store fortellerdagens første produksjon.

Bakgrunn

Historien om Harald Hårfagre er magisk, politisk, historisk og humoristisk. Historiske rykter forteller at vi alle stammer fra Harald, en guttunge som ble oppdratt av en kjempe på Dovre og som vant slaget i Hafrsfjord i 872. Vi ønsker at denne historien skal være mer enn opplysninger på wikipedia. Gjennom å studere ulike kilder presenterer vi en tolkning av livet til Harald Hårfagre og vi spør oss om han virkelig fantes.

Fortellerforestillingen er utarbeidet i samarbeid mellom tre masterstudenter i estetiske fag og fortellerkunstner og førstelektor Mimesis Heidi Dahlsveen. Fortellerforestillingen har søkt å finne et uttrykk som egner seg for formidling av norrøn diktning.

Norrøn diktning er et stort område som favner mange ulike språklige uttrykk, fra skaldeepos, poetiske myter og til prosatekster.

Hensiktene med fortellerforestillingen:

Å oppmuntre elever til å engasjere seg i historie

Å drøfte identitet gjennom et estetisk uttrykk

Å diskutere hva «sannhet» er

Å søke etter en uttrykksform som er ekko av den norrøne tradisjonen

Å skape et scenisk uttrykk som kan ivareta en individuell fortellerstemme, et fellesskap av fortellere og et fellesskap mellom fortellere og lyttere.

Beskrivelse:

Historien om Harald Hårfagre er en fortellerforestilling med varighet på 50 minutter og blir fortalt av 3 fortellere. Fortellerforestillingen handler om Harald Hårfagre og tar for seg hele hans livslinje fra barndom til død. Utvelgelsen av hendelser korresponderer med emner som angår oss i dag som det å vokse opp i et fosterhjem, møter på tvers av kulturer, deltakelse i krig og hva er sannhet.

Harald8

Tekstskapelsen av fortellerforestillingen har foregått som en kollektiv tekstskapelse. Gjennom ulike temaer har ulike kilder blitt studert i et kollektiv mellom deltakerne. Kildene har blitt diskutert, improvisert fram, dokumentert gjennom opptak, transkribert og deretter utsatt for en ny diskusjon og satt sammen for å skape et helhetlig narrativ.

Improvisasjonene har også hatt ulike temaer hentet fra norrøn dikting, som bruk av kontraster, bruk av alliterasjon, bruk av kenninger hjulpet av fysiske bilder og bruk av gjenstander.

Fortellerforestillingen har en form utviklet gjennom 3 år på Høgskolen i Oslo og Akershus av Mimesis Heidi Dahlsveen. Formen er utviklet med henblikk på å kunne formidle norrøn diktning innenfor en estetisk ramme. Gjennom de tre årene er formen prøvd ut på Frydenberg ungdomsskole og en tilbakemelding fra teamleder i norsk Trine Sømo Solberg har vært: «Jeg håper du kan gi en tilbakemelding til studentene dine om at elevene våre likte forestillingene de var på svært godt! Begge klassene var imponerte over det de så og hørte. Det var veldig gøy å få ha dere på besøk, og vi håper du tar kontakt hvis dere trenger oss igjen!».

Harald9[1]

Den kunstneriske formen henter sin inspirasjon fra det greske antikke kor. Det vil si at fortellergruppen forteller store deler av fortellingen som om de var en eneste forteller og henvender seg ofte direkte til lytterne for å skape en dialog. Samtidig bruker de sine kropper som scenografi og instrumenter hvor de skaper lydbilder og gir en ekstra dimensjon til det episke ved fortellermaterialet. Forskning (Brian Sturm m.fl.) viser at lytting er avhengig av det non verbale for å danne mening. Lytterne og elevene får dermed et ekstra fantasieggende verktøy gjennom bruk av fortellernes kropper og stemmer og det skapes flere mestringsverktøy for å danne seg en mening.

Gjennom formen mener vi bestemt at vi oppmuntrer elevene til å finne mer ut av tidligere historie. Forestillingens dramaturgi er basert på å fortelle sider av historien som er aktuelle i dag, dette gir fortellere og elever mulighet til å drøfte hva identitet er. Forestillingens materiale inneholder både sagn, myter, saga og deler som anses for å være mer historisk korrekte.

Harald7

Som utgangspunkt for det fysiske uttrykket har vi studert ”deiksis”. Dette er et grep hentet fra den naturlige uformelle samtalen og som blir forstørret gjennom et scenisk uttrykk. Gjennom ”deiksis” forbindes en imaginær verden med virkeligheten ved bruk av gester, som når vi ser ”han sto der” og peker på et bestemt sted. Lytteren kan se det for seg. I denne fortellerforestillingen er dette brukt for å skape et landskap uten at man tar i bruk scenografi.

Deltakere:

Regi for forestillingen er Mimesis Heidi Dahlsveen. Hun er fra Hvaler i Østfold og har arbeidet som forteller siden 1996 i både inn – og utland. Hun er involvert i EU prosjektet «Tales» som ser på bruk av muntlig fortelling i grunn – og videregående skole. Hun har selv turnert en rekke ganger i DKS Oslo. Hun arbeider som høgskolelektor i fortellerkunst ved HiOA hvor hun har ansvar for faget fortellerkunst og underviser og veileder på masterstudiet i estetiske fag, studieretning drama – og teaterkommunikasjon.

Harald4

De tre fortellerne har nylig avsluttet og er i ferd med å avslutte sitt masterstudium. Gjennom to år har de fordypet seg i muntlig fortellerkunst under veiledning av blant annet Mimesis Heidi Dahlsveen.

Ingeborg Karoline Spjelkavik Rød er en 25 år gammel jente fra Stavanger. For tiden tar hun en master ved Høgskolen i Oslo og Akershus med tema Fortellerkunst. Høsten 2012 tok hun Fortellerkunst ved HiOA og har siden den gang fokusert på å utvikle seg selv som forteller. Hun har ved flere anledninger vært deltager på Story Slam på Samfunnet Bislet, vært forteller under Fortellerrazzia og i 2013 ble hun engasjert som forteller i UNESCO/Eik-prosjektet #imkult.

Harald6

Synne Sagstad Imeland er en jente på 23 år som kommer fra Greipstad, ei lita bygd utenfor Kristiansand. Der har hun vokst opp med 3 søstre, en mor og en far og besteforeldre kun et steinkast unna. Synne har gått dramalinjen på Vågsbygd videregående skole og i 2011 begynte hun på Høgskolen i Oslo og Akershus på bachelorprogrammet i drama og teaterkommunikasjon hvor hun fikk bachelorgrad våren 2014. Høsten 2014 begynte hun på masterprogrammet i estetiske fag, drama og teaterkommunikasjon ved HiOA. Hun var bl.a forteller ved norsk folkemuseum tilknyttet 200-års markeringen av grunnloven og fortalte på After Story på Oslo fortellerfestival. Høsten 2014 fortalte hun i Salongen på NRK P2

Harald5

Thor-André Walløe er 28 år og har nylig fullført sin master i estetiske fag med fokus på muntlig fortellerkunst. Her har han blant annet blitt undervist i fortellerkunst av Heidi Dahlsveen, og han skriver nå sin masteroppgave med utgangspunkt i dette fagfeltet. Thor-André har i den siste tiden også jobbet som forteller og selvstendig næringsdrivende, og har nylig fortalt for både barn og voksne på Vikingeskibsmuseet i Roskilde i Danmark. Han har også vært med på å starte StorySlam, en månedlig fortellerkonkurranse, på studentpuben Samfunnet Bislett.

,

Harald – en kollektiv tekst

En av de interessante prosessene rundt skapelsen av ”Harald – en konge med bart” er hvordan vi artikulerer fram en felles fortelling. Det er tre stykker som forteller den samme fortellingen og for meg er det viktig at de har en felles fortellerstemme, videre er historien vi tar utgangspunkt i, en historie som har mistet sin kulturelle og historiske kontekst og som da har en form som ikke trenger igjennom i dag.

Prosessen mot en fortellerforestilling har vært slik. Materialet som har vært utgangspunktet ble delt inn i emner og temaer. Hvert emne ble behandlet for seg og jeg fant annet materiale knyttet til dette emnet, det kunne være folkeeventyr som har samme tema eller tolkningsmateriale der det var mulig, eller annen relevant teori.
Materialet ble lest igjennom i fellesskap. Basert på lesningen improviserte fortellerne, ved hjelp av ulike verktøy som gjenstander eller fokus, som nå sitter dere på stoler eller går i sirkel, fram en fortelling. Denne improvisasjonen ble gjenstand for opptak som så ble transkribert. Etter transkriberingen satte jeg sammen tekstene og ga det en struktur og form som dannet utgangspunkt for videre arbeid.

På den måten får et ansvarlig eierforhold til forestillingen. Denne prosessen ønskes å synliggjøres gjennom en vitenskaplig artikkel og framover vil materiale til denne teksten drøftes her.